Bokmålsordboka
handikappet, handikappa
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| handikappa | handikappa | handikappa | handikappa |
| handikappet | handikappet | handikappede | handikappede |
| handikappete | handikappete | ||
Betydning og bruk
- dårlig stilt i forhold til andre;med ulempe
Eksempel
- en stat som er handikappet av korrupsjon
- eldre betegnelse for funksjonshemmet